Er du sterkt funksjonshemmet eller har et langvarig og stort behov for praktisk og personlig hjelp i dagliglivet, kan du søke om brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Innenfor det timeantallet du får tildelt, kan du i prinsippet styre hvem du vil ha som hjelper(e) og hva assistenten(e) skal gjøre. Målet er at du skal ha et mest mulig aktivt liv.

Du kan også ha rett til BPA som forelder for et barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

• Personer med et sammensatt og omfattende behov for tjenester og som er i stand til å lede assistenten (ta arbeidslederrollen)
• Personer som ikke kan ivareta denne rollen selv, slik som personer med psykisk utviklingshemning 
• Familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål

• Skjema for søknad om helse- og omsorgstjenester

Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) (I-9/2015)
Hjelpetilbud i kommunen
Pasient og tolk. En brosjyre om tolk i helsetjenesten
Brukerstyrt personlig assistanse (rundskriv fra 2005)
Brukerstyrt personlig assistanse (rundskriv fra 2000)
Om brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Dette er en lovpålagt tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Se blant annet

Forvaltningsloven
Helse- og omsorgstjenesteloven
Pasient- og brukerrettighetsloven

Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke om brukerstyrt personlig assistanse, eller du kan be andre hjelpe deg hvis du har behov for det. Hvis en annen søker på vegne av deg, må vedkommende ha fullmakt.

Du må legge ved fullmakt hvis det er noen som søker for deg.

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.

Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.

Har du søkt helse- og omsorgstjenester fra kommunen, kan du klage på avgjørelsen (etter pasient- og brukerrettighetsloven):

• Frist for å klage er fire uker fra du mottok vedtaket.
• I klagen beskriver du hvilket forhold du klager på og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.
• Send klagen til den instansen som fattet vedtaket. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer.
• Dersom vedtaket ikke blir endret, sender kommunen saken videre for endelig beslutning hos Fylkesmannen som er rette klageinstans. Du vil i så fall få kopi av kommunens behandling av din klage og derreter svar fra Fylkesmannen.

Du kan også klage på selve utførelsen av hjelsetjenester du mottar:

• Send klagen til den instansen som yter tjenesten, slik at saken gis mulighet til å bli løst på laveste nivå.
• Dersom klagen blir avvist, eller kommunen mener at rettighetene dine er oppfylt, kan du klage til Fylkesmannen.