Regelverket knyttet til fastsetting av adresser fremgår av Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) og matrikkelforskriften med merknader, samt Lov om stadnamn (stadnamnlova) og tilhørende sentral forskrift til denne.

I tillegg har Kartverket utgitt en adresseveileder som gir råd i å etablere og forvalte et felles adressesystem og råd knyttet til de forskjellige delene av adresseringsprosessen. Kommunens adresse- og navnemyndighet er av kommunestyret delegert til Levekårsutvalget.

Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser.

Folkeregisteret, Posten og andre brukere henter (automatisert) de offisielle adressene som kommunen fører inn i matrikkelen. Det er derfor viktig at adressene blir ført i matrikkelen straks de er fastsatt i kommunen. Adressen skal tildeles så snart det er behov for den, og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket som skal ha adresse.

• Kommunen deler veinettet opp i adresseparseller, og hver av parsellene tildeles et navn. Det skal ikke være to eller flere like veiadressenavn i kommunen. Veiadresse kan også knyttes til stier eller et entydig avgrenset område (hyttefelt, øyer, fjell- og skogsområde).
• Navnet bør følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Også private veger og områder, riks- og fylkesveier tildeles vegnavn av kommunen dersom de er en del av de adresseparsellene kommunen har fastsatt. Skrivemåten av adressenavnene fastsettes etter reglene i Lov om stadnamn.
• Før kommunen tildeler eller endrer veiadresse skal det informeres slik at de som avgjørelsen får virkning for skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet.
• Informasjonsplikten er en naturlig del av den demokratiske prosessen, og kan gi positive effekter i forhold til å sikre lokal identitet.

Kommunen har ansvaret for skilting av gater, veger, stier, områder eller plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressen.

Nødvendige skilt settes opp hurtigst mulig etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt. Oppsetting av skilt skal skje etter veiledning gitt i adresseveilederen utgitt av Kartverket.

Gjennom å etablere et logisk oppbygd adressesystem i hele kommunen, via etablering av veiadresser, får en på plass en viktig bit av kommunens infrastruktur. Det sier seg selv at det er av stor betydning at utrykningskjøretøyer finner fram hurtigst mulig.

Veiadresser er med på å redusere responstiden for utrykningskjøretøyene, noe som i kritiske situasjoner kan spare liv. I tillegg er det viktig for all varetransport som i stor grad bruker bilnavigasjonssystemer (GPS) for å finne frem.

De er avhengig av veiadresser for å få en eksakt adresse å kjøre til. Flere og flere privatbiler har også slike systemer, og skal en utnytte de fullt ut må en ha en veiadresse som en kan legge inn når en skal bestemme en kjørerute.

Adressene er i stor grad knyttet til bygninger, og gjennom etableringen av et helhetlig adressesystem i kommunen vil en samtidig oppnå en kvalitetsheving av bygningsregisteret. Det er behov for å etablere mange nye adresseparseller (veinavn) for å få et logisk oppbygd adressesystem i kommunen.

I spredt bebyggelse brukes det som kalles avstandsprinsippet/10 meters regelen, dvs. at man tildeler et nummer for 10. meter. Eks: 500 m innover en veg vil gi adressenummer 50 dersom den ligger på venstre side av vegen og 51 dersom den ligger på høyre side.

Har man da flere hus i en stikkveg, kan disse “bruke opp” nummer som skulle vært brukt på hovedveien. For å løse dette vil en gi egne navn til mange av disse sideveiene. De nye adresseparsellene er i hovedsak foreslått oppkalt etter navnet på eiendommen som ligger i enden av veien, eller om eiendommen har et godkjent navn i SSR (i bruk før 17.6.91).

I kommunen er det også et antall skogsbilveier som også vil bli tildelt adressenavn, og vår omfattende fritidsbebyggelse vil få tildelt veiadresse. Der disse veiene i dag har et godt innarbeidet navn, er det naturlig å videreføre disse.