Rådmannens innstilling i sak om å bestå som egen kommune eller å slå seg sammen med Halden kommune

Kommunestyret opprettholder sitt vedtak av 18. juni 2015, som lyder:

  1. Kommunestyret tar rapport om status knyttet til kommunens utredningsoppdrag i forbindelse med kommunereformen til orientering.

  2. Aremark kommune vil ikke gå videre med utredning sammen med Halden kommune med tanke på en mulig sammenslåing av kommunene, men videreutvikle samarbeid med våre tilgrensede kommuner.

Begrunnelse:
Aremark kommune har kun et alternativ til fase 2 da det andre alternativet om storkommune med Halden, Rakkestad, Sarpsborg og Marker ikke ble bifalt av de andre kommunene. Aremark har heller ikke fått noen forespørsler fra Rakkestad og Marker. Aremark kommune har foretatt en utredning på de 4 hovedmålene for reformen, samt at innbyggerne har blitt hørt i folkemøte og i spørreundersøkelse. Resultatet av innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i overveiende grad er fornøyd med tjenestetilbudet i Aremark.

Halden kommune har ikke foretatt en slik vurdering. Imidlertid viser statistikk over landets kommuner at Halden har meget stor gjeldsbyrde og et underskudd som tidligst vil bli rettet opp i 2022. Ved en sammenslåing med Halden frykter vi at det vil få konsekvenser for tjenestetilbudet i Aremark.

På noen områder er Aremark kommune avhengig av samarbeid både med Marker, Rømskog og Halden for å kunne gi innbyggerne de beste tjenester. Ut i fra statistikk og kommunebarometeret ser man at Aremark skårer høyt innenfor de fleste tjenesteområder.

En av de store fordelene med kommunereformen er uttalt å være den demokratiske gevinsten. For Aremark vil en sammenslåing med en så stor kommune som Halden utvilsomt gi et demokratisk underskudd. I Aremark er det et stort politisk engasjement og det er kort avstand fra innbyggeren til politikeren.

Dersom vi skulle ta et strategisk veivalg mot Halden må begge kommunene gjøre en felles utredning utfra dagens økonomiske situasjon og inntektssystem. Vi mener at forskjellen på kommunene er for stor og at vi har forskjellige utfordringer. Vi ser også at de to viktige funksjonene som tannhelsetjeneste og lensmannskontor blir vanskelig å beholde ved en evt sammenslåing. Aremark kommune driver nøkternt og leverer gode tjenester. Vi har evnet å snu et stort underskudd til overskudd i denne kommunestyreperioden.

Ut fra dagens situasjon og rammevilkår mener vi at Aremark er best tjent med å bestå som egen kommune.

Vedlegg

Saksopplysninger

Bakgrunn

REGJERINGENS OG STORTINGETS BAKGRUNN OG MÅL FOR KOMMUNEREFORMEN

Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Under Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen for 2015 var et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Det samme flertallet var opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.

l brev fra Fylkesmannen i Østfold blir det påpekt at kommunene i sine vurderinger legger Stortingets fire mål for kommunereformen til grunn. Disse er:

  1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
    Regjeringen legger vekt på at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hel landet. Større fagmiljøer vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Større fagmiljø vil også legge til rette for en bedre kvalitetsutvikling i de store tjenestene.
  2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
    Det er et mål for Regjeringen at en endret kommunestruktur skal styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling, både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og den helsemessige og sosiale utviklingen i kommunen. Det er et mål for Stortinget og Regjeringen at kommunene generelt bør ha en avgrensning og størrelse som gir mulighet for funksjonelle planleggingsområder og demokratisk styring av samfunnsutviklingen. Det er derfor ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
  3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
    Regjeringen legger vekt på at større kommuner vil ha større budsjett og kan ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser, i tillegg til at kommunene blir bedre i stand til å håndtere endringer i befolkningssammensetningen.
  4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.
    Regjeringen legger vekt på at større kommuner vil redusere behovet for interkommunale løsninger. En endret kommunestruktur med større kommuner kan også legge grunnlaget for overføring av flere oppgaver fra staten og fylkeskommunene til kommunene. En kommunesammenslåing vil gi innbyggerne innflytelse på utviklingen og forvaltningen av flere av de tjenester de benytter seg av i hverdagen.

Hvordan vil Stortinget og Regjeringen at fremtidens kommuner skal være? (Regjeringens ekspertutvalg 2014 - 2015).

1. Samlet sett er det utvalgets oppfatning at en kommunestruktur med en minstestørrelse på 15 000-20 000 innbyggere vil gi kommuner som kan løse dagens oppgaver på en god måte for sine innbyggere, lokalsamfunnet og næringslivet.

2. Kommuner bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Dette er viktig for å ivareta samfunnsutviklerrollen gjennom helhetlig areal- og transportløsninger. l og med at ulike samarbeidsformer ikke gir gode helhetlige løsninger, oppfatter utvalget at det er hensiktsmessig med kommunesammenslåinger i flerkommunale byområder. Dette vil si ide tilfellene der tettsteder er splittet opp mellom flere kommuner (inkludert tvillingbyer), der kommuner er sterkt integrerte gjennom pendling i et felles bo- og arbeidsmarked, og der det er kombinasjoner av disse forholdene.

 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Utvalgets gjennomgang har vist at ulike indikatorer peker i litt ulik retning når det gjelder kommunestørrelse og demokratiske verdier. Flere innbyggere i små kommuner er i kontakt med ordføreren enn det som er tilfelle i større kommuner. Innbyggerne i små kommuner har også mer tillit til lokalpolitikere, større forståelse av lokalpolitikken og en større vilje til å ta på seg politiske verv enn innbyggerne i store kommuner. Andre demokratiindikatorer trekker mer i retning av større kommuner. Deltakelsen mellom valg ser ut til å være størst blant innbyggerne i store kommuner. Større kommuner legger i større grad til rette for deltakelse mellomvalgene, og har oftere ulike medvirkningsordninger. Utvalgets samlede vurdering er at økt kommunestørrelse vil kunne styrke heller enn svekke lokaldemokratiet, men at måten lokaldemokratiet fungerer på vil måtte endres.

Nytt kommunalt inntektssystem fra 2017

lnntektssystemet benyttes for å tilføre midler til kommunal sektor. Den overordnede målsettingen med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger, slik at det legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud til innbyggere over hele landet. Regjeringen har sendt på høring en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet, hvor det er lagt opp til en modell som ikke lenger skal gi full kompensasjon gjennom basistilskuddet for det som anses som frivillige smådriftsulemper. Dette gjøres gjennom innføring av et nytt strukturkriterium basert på reiseavstander. Kommuner med innbyggertall under 3200 får nå et nytt tilskudd, som heter Sør-Norgetilskudd med et småkommunetillegg. Dette gis med utgangspunkt i distriktsindeks (kommuner med reelle distriktsutfordringer har indeks mellom 0 og 46). For Aremarks del er denne indeksen 36.  Dette gir et tilskudd på kr 4.928.000 for 2017.

 For at kommuner som vurderer å stå alene skal kunne se hvordan endringene slår ut, er det publisert et anslag på fordelingsvirkningene. For Aremark kommunes del var dette i januar 2016 beregnet fra KS til å utgjøre en reduksjon på 4,6-5,0 mill kroner.

Regjeringspartiene og Venstre har i slutten av april inngått avtale om nytt inntektssystem. Der er det bl.a. enighet om endringer i de regionalpolitiske tilskuddene og å innføre en modell for å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper mellom kommunene gjennom et såkalt gradert basistilskudd, og endringer i småkommunetilskuddet. I kommuneproposisjonen for 2017 er virkningene endret slik at inntektssystemet totalt gir en reduksjon i overføring fra staten på kr 1.346.000 når dette får full effekt (først i 2020 på grunn av inntektsgarantisystemet). For 2017 vil dette utgjøre en reduksjon på kr 490.000.

Endringene i inntektssystemet vil belønne kommuner som slår seg sammen. Avtalen legger opp til at kommuner som vedtar å slå seg sammen, eller blir sammenslått i denne runden, vil beholde dagens basistilskudd fram til sammenslåing iverksettes. Når sammenslåing iverksettes vil de også kompenseres for endringer i regionalpolitiske tilskudd og basistilskuddet gjennom inndelingstilskuddet. Inndelingstilskuddet gis uavkortet i 15 år, og trappes deretter ned over fem år. I tillegg får kommuner (her Halden/Aremark) som slår seg sammen både reformstøtte (25 mill. kr) og engangsstøtte (25 mill. kr). Dette er ment å gi kommuner som slår seg sammen god økonomisk forutsigbarhet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil etter planen sende forslag om nye oppgaver til kommunene på høring sommeren 2016. Departementet tar videre sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt regionalt nivå.

Prosessen i Aremark kommune

Vedtak fattet i saken

Vedtak i kommunestyret 12. juni 2014 (med endring av 30. oktober 2014)

  1. Aremark kommune opprettholdes som selvstendig kommune med videreføring og forsterkning av det interkommunale samarbeidet så lenge dette er til beste for innbyggerne i kommunen.
  2. Det etablerte interkommunale samarbeidet i grensekommunene Rømskog, Marker og Aremark og Halden utvides og videreføres.

De følgende to punkter er satt opp med bakgrunn i kravet om prioritering av flere alternativ. Dette er løsninger som ikke er ønskelig fordi de vil innebære en gradvis nedprioritering og utarming av distriktet og bygdene.

  1. Dersom det blir et pålegg om regionkommune blir Aremark en tvungen del av Halden-regionen. Det vil være unaturlig for Aremark å ha Askim/Mysen som sitt bysentrum.
  2. Et utvalg bestående av Geir Aarbu, Sp; Harald Nilsen, Ap; Turid Kollerød, Sp; Tove T. Fagerhøi, Ap; Solveig Toft, V; Harald Smaadahl, Krf og Harald Sørlie, H skal sørge for at Aremark kommune er best mulig forberedt i prosessen omkring kommunesammenslåing. Utvalget skal lage en redegjørelse for hvilke alternativer som finnes, konsekvenser og muligheter for Aremark. Tidligst når prosesser settes i gang i regi av Fylkesmann og KS.

Vedtak i kommunestyret 11. desember 2014

Prosjektmandat for gjennomføring av første fase av kommunens utredningsoppdrag vedtas med følgende endringer til Prosjektmandatets kapittel Avgrensninger:

  • Stryke strekpunkt 3 Landkommunealternativet.
  • Endre strekpunkt 4 slik: Fredrikstad strykes og Marker tilføres.

Vedtak i kommunestyret 18. juni 2015

  1. Kommunestyret tar rapport om status knyttet til kommunens utredningsoppdrag i forbindelse med kommunereformen til orientering.
  2. Aremark kommune vil ikke gå videre med utredning sammen med Halden kommune med tanke på en mulig sammenslåing av kommunene, men videreutvikle samarbeid med våre tilgrensede kommuner.

Begrunnelse:
Aremark kommune har kun et alternativ til fase 2 da det andre alternativet om storkommune med Halden, Rakkestad, Sarpsborg og Marker ikke ble bifalt av de andre kommunene. Aremark har heller ikke fått noen forespørsler fra Rakkestad og Marker. Aremark kommune har foretatt en utredning på de 4 hovedmålene for reformen, samt at innbyggerne har blitt hørt i folkemøte og i spørreundersøkelse. Resultatet av innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i overveiende grad er fornøyd med tjenestetilbudet i Aremark.

Halden kommune har ikke foretatt en slik vurdering. Imidlertid viser statistikk over landets kommuner at Halden har meget stor gjeldsbyrde og et underskudd som tidligst vil bli rettet opp i 2022. Ved en sammenslåing med Halden frykter vi at det vil få konsekvenser for tjenestetilbudet i Aremark.

På noen områder er Aremark kommune avhengig av samarbeid både med Marker, Rømskog og Halden for å kunne gi innbyggerne de beste tjenester. Ut i fra statistikk og kommunebarometeret ser man at Aremark skårer høyt innenfor de fleste tjenesteområder.

En av de store fordelene med kommunereformen er uttalt å være den demokratiske gevinsten. For Aremark vil en sammenslåing med en så stor kommune som Halden utvilsomt gi et demokratisk underskudd. I Aremark er det et stort politisk engasjement og det er kort avstand fra innbyggeren til politikeren.

Dersom vi skulle ta et strategisk veivalg mot Halden må begge kommunene gjøre en felles utredning utfra dagens økonomiske situasjon og inntektssystem. Vi mener at forskjellen på kommunene er for stor og at vi har forskjellige utfordringer. Vi ser også at de to viktige funksjonene som tannhelsetjeneste og lensmannskontor blir vanskelig å beholde ved en evt sammenslåing. Aremark kommune driver nøkternt og leverer gode tjenester. Vi har evnet å snu et stort underskudd til overskudd i denne kommunestyreperioden.

Ut fra dagens situasjon og rammevilkår mener vi at Aremark er best tjent med å bestå som egen kommune.

Vedtak i formannskapet 21. januar 2016 (§13)    

Følgende ble enstemmig oppnevnt som forhandlingsutvalg knyttet til kommunereformen:

  • Geir Aarbu
  • Alf Ulven
  • Tove Faerhøi
  • Nils Håkon Sandtorp

Vedtaket er fattet i medhold av kommunelovens § 13, og skal refereres i første påfølgende kommunestyre.

Prosess

Prosessen i Aremark kan kort oppsummeres i noen viktige milepæler:

Dato

Aktivitet

14.5.2014

Regjeringen presenterer målene for reformen i kommuneproposisjonen for 2015

12.06.2014

Kommunestyremøte – vedtak. Presisert i kommunestyret 30. oktober 2014

7.11.2014

Fylkesmannen presenterer regjeringens forventninger til kommunens arbeid

11.12.2014

Kommunestyremøte – prosjektmandat for utredning fase 1 vedtatt

26.2.-8.3.2015

Innbyggerundersøkelse

10.3.2015

Folkemøte. Presentasjon av utredning fase 1 og innbyggerundersøkelse

18.6.2015

Kommunestyre. Vedtak om foreløpig retningsvalg. Prosessen avsluttet

16.12.2015

Høring – forslag til nytt inntektssystem for kommunene

21.01.2016

Vedtak i formannskapet (§13) om å fremforhandle avtale med Halden

2.6.2016

Formannskap: rådmannen presenterer sin innstilling

6.6.2016

Folkemøte: presentasjon av rådmannens innstilling

7.6.-14.6.2016

Innbyggerundersøkelse

16.6.2016

Presentasjon av innbyggerundersøkelsen for politikere

21.6.2016

Endelig vedtak i kommunestyret

 

 

 

Regjeringen presenterte sine mål for kommunereformen i mai 2014 gjennom kommuneproposisjonen for 2015. Fylkesmennene fikk da i oppdrag å konkretisere og presentere regjeringens forventninger til kommunens arbeid med kommunereformen.

Kommunestyret gjorde i juni 2014 – etter politisk initiativ – et vedtak om at kommunen ønsker å fortsette som selvstendig kommune samtidig som samarbeidet i grenseregionen ble videreutviklet. Vedtaket inneholdt samtidig et retningsvalg ved en eventuelt tvungen sammenslåing. Det ble samtidig opprettet et politisk utvalg for arbeidet som skulle gjennomføres etter fylkesmannens presentasjon av forventninger til kommunene.

Fylkesmannens presentasjon ble gjort overfor nevnte politiske utvalg i møte i Aremark 7. november 2014. Med bakgrunn i dette møtet, og i samråd med det politiske utvalget, utarbeidet rådmannen et prosjektmandat for det videre arbeidet i reformens fase 1. Prosjektmandatet ble vedtatt av kommunestyret 11. desember 2015. Det politisk oppnevnte utvalget fikk status som styringsgruppe for utredningen. Rådmannen fikk i oppdrag å gjennomføre en utredning vedrørende kommunens status i forhold til målsetningene i reformen.

Som et ledd i utredningen ble det i mars 2015 gjennomført en innbyggerundersøkelse. Resultatet fra innbyggerundersøkelsen og rådmannens utredning til fase 1 ble presentert i folkemøte på Furulund 10. mars 2015.

Styringsgruppen innstilte ovenfor kommunestyret, i tråd med rådmannens anbefaling, følgende:

  1. Aremark kommune vil gå videre med utredning sammen med Halden kommune.
  2. Dersom sammenslåing viser seg ikke å være et alternativ, skal utredningen danne grunnlag for videre samarbeid mellom Aremark kommune og Halden kommune.
  3. Rådmannen bes, sammen med politisk styringsgruppe, å forberede framdrift, prosess og ansatt- og innbyggerinvolvering i forbindelse med den videre utredningen.

Kommunestyret behandlet saken i møte 18. juni 2015. Kommunestyret vedtok i møtet å avslutte prosessen etter fase 1 gjennom ikke å gå videre med utredning sammen med Halden (se vedtak over)

I brev datert 22. desember 2015 viser Halden kommune til oppfordring fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 28.10.2015, og anmoder Aremark kommune å belyse i hvilken grad Statsrådens henstilling om utredning endrer Aremark kommunes syn, eller om vedtaket er definitivt.

Med bakgrunn i regjeringens høringsutkast for nytt inntektssystem for kommunene, samt henvendelse fra ordfører i Halden kommune, fattet formannskapet 21. januar 2016 – etter politisk initiativ - et § 13-vedtak om å opprette et politisk forhandlingsutvalg knyttet til kommunereformen. Det ble gjennomført forhandlinger på politisk nivå om en avtale mellom Aremark kommune og Halden kommune. Avtalen var ferdig forhandlet 17. mars 2016. Det endelige avtaleutkastet er per i dag ikke behandlet i noe formelt organ i noen av kommunene.

Halden kommune gjennomfører i disse dager en utredning tilsvarende den Aremark kommune gjennomførte som fase 1.

I perioden 7. juni – 14. juni gjennomføres en innbyggerundersøkelse, der et representativt utvalg av innbyggere bes ta stilling til om Aremark bør slå seg sammen med Halden eller ikke. Resultatet fra undersøkelsen presenteres for politikere 16. juni, før kommunestyret fatter vedtak i saken 21. juni etter innstilling fra rådmannen.

Vurdering                                                      

Rådmannen anser at arbeidet med kommunereformen formelt ble avsluttet med kommunestyrets vedtak av 18. juni 2015. Med bakgrunn i kommunens egenvurdering er det kommunestyrets oppfatning at kommunen er robust nok til å kunne fortsette som egen kommune, sett opp mot regjeringens fire hovedmål for reformen:

  1. Gode og likeverdige tjenetester til innbyggerne
  2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
  4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.

Det er rådmannens oppfatning at høringsutkastet til nytt inntektssystem, som ble presentert i desember 2015, var den utløsende årsak til at forhandlinger med Halden kommune ble igangsatt. Beregninger med utgangspunkt i høringsforslaget viste at Aremark kommune ville få et inntektstap i størrelsesorden 4,6 – 5,0 millioner kroner. I kommuneproposisjonen for 2017 er dette beløpet endret slik at det nye inntektssystemet vil gi en reduksjon i overføringene fra staten på kr 1.346.000 når dette får full effekt (i 2020 på grunn av inntektsgarantisystemet). For 2017 vil dette utgjøre en reduksjon på kr 490.000.

Det er ikke rådmannens oppgave/mandat å vurdere kommunestyrets eget vedtak og begrunnelse for dette. Det er derfor kun vurdert i hvilken grad det nye inntektssystemet endrer forutsetningene for dette vedtak.

Det er rådmannens vurdering at Aremark kommune vil kunne håndtere en inntektssvikt av denne størrelsen uten at det går vesentlig utover omfang og kvalitet på tjenestene som leveres til innbyggerne. De økonomiske endringene som kommer med nytt inntektssystem gir derfor ikke rådmannen – isolert sett – grunnlag for å anbefale en sammenslåing med Halden.

For å kunne håndtere denne reduksjonen i den nye inntektssystemperioden, som normalt vil gjelde i 2017-2021, vil rådmannen her angi mulige løsninger, som vil bli fremmet i økonomiplanen for 2017-2020:

  • Konsulentstillingen i Pleie og omsorg inndras varig, og tilføres vikarbudsjettet for å ha et realistisk nivå.
  • Resultatet av omorganisering, oppvekst og kultur, som medfører at en virksomhetslederstilling inndras varig (kr 800.000) fra 2017 og videre.
  • Kjøp av tjenester næring  (kr 250.000) og tilskudd til næring (kr 500.000) inndras varig; gir en effekt på kr 750.000 i fra 2017 og videre.
  • Utvikling av låven på Myrland (kr 130.000) som var en engangssum for 2016, inndras fra 2017 og videre.
  • Melde Aremark kommune ut av Indre Østfold Regionråd (kr 25.000) fra 2017 og videre.
  • Tilskudd til utviklingsavtalen (kr 300.000) inndras fra 2018 og videre. Konsekvensene blir at deltakelse i Regionalpark Haldenkanalen må vurderes i løpet av 2017.
  • Vurdere å avvikle tilskudd til Haldenvassdragets kanalselskap (kr 300.000) fra 2019

Skal kommunen redusere utgiftene ytterligere vil dette måtte dekkes gjennom reduserte tjenester til innbyggerne. En økning av eiendomsskatten mot et nivå på 7 promille vil undergrave målsettingen om økt innbyggertall, som igjen generer økte inntekter og gjennom det muligheten for å bestå som egen kommune.

Fagmiljøene vil fortsatt være sårbare på grunn av små forhold, og kommunen må belage seg på fortsatt samarbeid og utstrakt kjøp av tjenester fra andre kommuner. Det er spesielt på området fag-, tjeneste- og samfunnsutvikling vi ser at vi er mest sårbare.

Det nye høringsnotatet om nye oppgaver til større kommuner gir etter rådmannens vurdering størst utfordring innenfor kommunens helse- og omsorgstjenester, særlig på habiliterings- og rehabiliteringsområdet.

Gjennom kommunereformen vil regjeringen legge til rette for sterke velferdskommuner med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar. Større og sterkere kommuner vil lettere kunne rekruttere nødvendig fagkompetanse og ha et pasientvolum av en viss størrelse, noe som er sentralt for å kunne tilby og opprettholde tjenester av høy faglig kvalitet. Det foreslås her å lovfeste at alle kommuner fra 2018 som et minimum skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 foreslås det lovfestet at alle kommuner også skal ha knyttet til seg psykolog og ergoterapeut, samt tannpleier og tannlege. En slik tydeliggjøring og utvidelse av kommunens kompetansekrav vil også bidra til å gjøre kommunene i stand til å overta et større rehabiliteringsansvar.

Over tid skal kommunene overta et større rehabiliteringsansvar fra spesialisthelsetjenesten. Departementet angir i høringsnotatet hvilke pasient- og brukergrupper som i dag befinner seg i grenselandet mellom spesialisthelsetjenestens og kommunens rehabiliteringsansvar. Som det fremgår av samme notat, vil det ut fra helsefaglige vurderinger være forsvarlig at flere av disse pasientene får en større andel av nødvendige rehabiliteringstjenester fra kommunen, og ikke spesialisthelsetjenesten som i dag.

Rådmannen kan vanskelig se at pasientvolumet i Aremark er av en slik størrelsesorden at det vil kunne dekke fagpersonalets behov for å utøve og videreutvikle sin kompetansepraksis. Dette vil sannsynligvis bety en betydelig utfordring i å rekruttere disse faggruppene.

For å kunne innfri innbyggernes behov for disse tjenestene må dette etter rådmannens vurdering løses ved å inngå i en større kommune, eller ved å kjøpe disse tjenestene i sin helhet.

Den fremforhandlede avtale med Halden sikrer at de tjeneste-utfordringene som er nevnt over, blir ivaretatt i perioden frem til 2023 ved at kommunestyret vedtar å søke om å slå seg sammen med Halden. Dette er etter rådmannens vurdering et av de mest positive punkter i avtalen.

Rådmannen mener at dersom Aremark skal fortsette som egen kommune, må innbyggerne være forberedt på en nøktern drift og et nøkternt tjenestenivå/-kvalitet.  Det vil ikke være rom for store nye investeringer som øker rente- og avdragsbelastningen ytterligere.

Kommunestyrets vedtak om ikke å utrede en sammenslåing med Halden er ikke endret, og rådmannen har således forholdt seg lojalt til dette. Dette medfører at Halden og Aremark kommuner ikke har utredet fase 2 – Ny kommune.  Grunnlaget for – og konsekvenser av – avtalen som er fremforhandlet mellom Aremark kommune og Halden kommune er heller ikke utredet. 

Rådmannen har derfor ikke grunnlag for å kunne gi en faglig samlet begrunnet innstilling i spørsmålet om Aremark kommune bør slå seg sammen med Halden kommune eller ikke. Rådmannen har med bakgrunn i dette ikke tilstrekkelig grunnlag for å anbefale kommunestyret å endre sitt tidligere vedtak.

Rådmannen mener imidlertid at kommunestyret selv bør vurdere hvilken sannsynlighet det er for at Fylkesmannen i Østfold vil anbefale departementet å slå Aremark og Halden kommuner sammen, og at Stortinget vil følge en slik anbefaling. Hvis sannsynlighet for dette ansees for å være svært høy vil en frivillig sammenslåing med Halden i 2023 være å anbefale med følgende begrunnelse:

  • sannsynligheten er mye høyere for at Halden kommune er ute av Robek i 2023 enn i 2020, som vil være sammenslåingstidspunktet ved tvang
  • den fremforhandlede avtale med Halden kommune vil sannsynligvis stå svakere ved tvang

I så fall vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak:

  1. Aremark kommune søker om sammenslåing med Halden kommune fra 1. januar 2023.
  2. Den fremforhandlede avtalen vedtas av kommunestyret og legges til grunn for sammenslåingen.
Tips ein ven Skriv ut