Larver spiser opp furuskogen i Aremark og omegn

Furubarveps l larve

-Nå trykker vi på den røde knappen. Vi var på befaring tirsdag denne uka og 100 -150 mål med skog er kvestet, og det kan være snakk om mye mer. Vi har ikke full oversikt over skaden ennå, sier skogbrukssjef i Aremark, Marker og Rømskog, Kjell Ove Burås.

(Alle foto: Anne Mørk-Tønnesen)

Synderen er larvene til rød furubarveps som er i ferd med å spise opp store furuskoger i Aremark og langs Haldenvassdraget.

Burås sier at de skal gå ut med mer informasjon etter hvert. Han forteller at omfanget av skadene har blitt så stort på så kort tid, fordi det er tre stressfaktorer involvert.

Kjell Ove Burås holder angrepet tre.jpg

Tre stressfaktorer på en gang

-Det er skadene som larvene gjør, kombinert med tørke og en form for soppangrep. Det kommer en forsker fra NMBU | Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i neste uke som skal dyrke og identifisere sopptypen.

Skadene på furuskogen er godt synlig, dersom en ferdes langs Haldenvassdraget. Belter med furu har fått en rødbrun farge. Det er særlig ungfurua som er skadet, og dette kan føre til at den vil bruke mye lengre tid på å bli hogstmoden. Noen trær som blir ekstra redusert, kan også dø.

Om furubarveps:

  • Furubarveps er et samlenavn på en del insektarter i familien bladveps som er knyttet til furu.
  • Den vanligste typen er rød furubarveps, Neodiprion sertifer. Vepsen legger om høsten en rad med egg i nålene på siste årsskudd.
  • Eggene klekkes neste vår, og larvene sitter da sammen i store mengder og eter av fjorårets nåler.
  • Larvene har svart hode og grågrønn kropp med lyse lengdestriper på rygg og sider.

Grein gnagd på av Furubarveps.jpg

Dette gjør du

-Hva kan skogeiere gjøre av tiltak?

- Det viktigste akkurat nå er å få oversikt over skader på din egen eiendom. Så kommer vi tilbake med tiltak så fort vi vet mer, sier Burås.

Også i 2004 ble furuskogene angrepet av furubarlarver og sopp. Den gang kom furuskogen seg godt etter noen år.

-Furu er hardfør, men angrepet i år er mye mer hissig enn den gang. I tillegg har vi fått inn den tredje faktoren, nemlig tørke som nevnt tidligere. Så dette må vi absolutt ta på alvor, sier skogbrukssjef Kjell Ove Burås.

Ta kontakt med skogbrukssjef Kjell Ove Burås for mer informasjon. 

Mobil: 91706118

Brun ås bak hus - furubarveps.jpg

Tips ein ven Skriv ut