Følgende personer har økt risiko for alvorlig sykdom og død ved influensasykdom, og anbefales derfor influensavaksine

 

  • Alle fra og med fylte 65 år
  • Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggs risiko skal også få tilbud om vaksine
  • Barn og voksne med:
    • Diabetes mellitus, type 1 og 2
    • Kronisk lungesykdom (inkludert astma)
    • Kronisk hjerte-/karsykdom, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
    • Kronisk leversvikt
    • Kronisk nyresvikt
    • Kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
    • Nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
    • Svært alvorlig fedme (KMI over 40)
    • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

Andre målgrupper

 

I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper, primært for å beskytte andre (indirekte beskyttelse).

  • Helsepersonell som har pasientkontakt
  • Husstandskontakter til personer med nedsatt immunforsvar
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser anbefales også vaksine.

Nytt i år

 

Vaksinasjonssted: Idrettshallen i Aremark

Vaksinasjonsdager: Oppmøtetider organiseres alfabetisk etter første bokstav i etternavn.

 

Onsdag 21.10.2020

Kl. 15.00 - 16.30

A - G

Kl. 16.30 - 18.00

H - N

Torsdag 22.10.2020

Kl. 15.00 - 16.30

O - U

Kl. 16.30 - 18.00

V - Å

 

 

 

 

 

 

 

 

NB! Ikke møt opp til vaksinering dersom du har luftveissymptomer eller er i karantene.

Priser

Vi ønsker at du betaler med bankkort.

Influensavaksine: 50,-

Pneumovaksine: 350,-

 

Målgruppen for pneumokk- og influensavaksinasjon er for en stor del den samme. Det anbefales derfor at de to vaksinene tilbys samtidig til dem som ikke har fått pneumokokkvaksine tidligere. Dersom du ikke kan møte til oppsatt tid er det også mulig å få satt vaksinen hos fastlege etter avtale med legekontoret.

 

Velkommen!

Rita Martinsen, Kommuneoverlege Aremark
Hege Nøkleby, Helsesykepleier Aremark

 

Generelt om influensa og influensavaksinen

De fleste av oss kjenner til symptomene når de kommer som lyn fra klar himmel fra den ene dagen til den andre. Vi får høy feber og frysninger, muskelsmerter, og vi blir snufsete og kanskje sår i halsen. Noen får også hoste, magesmerter eller hodepine. Matlysten blir nedsatt, og ingenting frister i opptil flere dager. Man føler seg rett og slett skikkelig elendig.

Influensa er en luftveisinfeksjon som skyldes smitte av influensaviruset. Dette viruset har noen spesielle egenskaper. En av disse er evnen til å forandre seg raskt. Disse raske forandringene gir immunsystemet vårt et problem. Når vi blir smittet av andre virus, for eksempel vannkoppe-virus, vil immuncellene våre lære seg at disse er farlige. Hvis man skulle komme til å bli smittet på nytt av vannkoppe-virus så er allerede kroppen forberedt, og har et forsvar klart. Det gjør at de aller fleste av oss ikke blir syke av dette viruset to ganger. Hvis man er så uheldig å bli smittet av influensaviruset vil immunforsvaret vårt reagere på akkurat samme måte og lage et tilsvarende forsvar tilpasset for fienden som denne gangen er et influensavirus. Problemet er at året etter ser viruset bitte litt annerledes ut og da kjenner ikke det ferdig opplærte forsvaret igjen sin fiende. Man kan tenke seg at viruset kommer seg inn i kroppen ved å kamuflere seg. Derfor blir vi altså syke med influensa flere ganger i løpet av livet, og vi står i fare for å bli smittet hvert år.

 

Smitte

En voksen person er smittefarlig fra den dagen han eller hun føler seg syk og til 5 dager etter symptomstart. Smitten skjer via det vi kaller dråpesmitte. Dråpesmitte betyr at viruset slynges ut fra nese og munn i små dråper som kommer ut når man hoster, nyser eller snakker. Når viruset først er ute i luften kan det bli dratt med av hvilket som helst inn pust til et menneske i nærheten.  Derfor er det veldig smart å holde seg for munn og nese, med albuekroken, når man hoster eller nyser. Det meste av dråpene med viruspartikler i seg blir da fanget i stoffet på genseren. Selv om viruset kan overleve en liten stund i disse vanndråpene så har de det ikke så godt i en tørr genser, der vil de ganske raskt dø. Grunnen til at man ikke skal holde seg for munnen med hånden er nettopp det at viruset kan leve på hånden din en kort periode. Via hånden får de en gylden mulighet til å «hoppe» over på dørhåndtak, bestikk, bussete, eller en annen hånd som hilser. Vipps, så er mennesker rundt deg også smittet.

Vaksine

Hva så med denne influensavaksinen? Jo, på grunn av at viruset endrer seg for hver sesong så må de som utarbeider vaksinen lage en ny vaksine hvert år. Vaksinen de lager for en sesong har beskyttelse mot flere varianter av viruset. Det er vanskelig å forutse akkurat hvilke varianter av influensaviruset som kommer til å slå til fra år til år, men likevel har utviklerne ganske god peiling. Ofte treffer vaksinen godt og få blir alvorlig syke. Andre år dukker det opp en variant av viruset med uventet god «kamuflasje» og det kan resultere i langt mer sykdom i befolkningen og betydelige flere innleggelser på sykehus.

De aller fleste blir friske på egenhånd hjemme i senga, med smertestillende, febernedsettende og kanskje litt ekstra omsorg. Pasientene som blir innlagt på sykehus med influensasykdom er oftest mennesker som, av ulike grunner, allerede har nedsatt immunforsvar og et svekket «fiendeforsvar». Eksempler på slike grupper er gravide og eldre, pasienter som får medisiner som hemmer immunforsvaret eller som har andre sykdommer fra før.

Lærdom

Det er viktig å lære av historien vår for å gjøre fremtiden bedre. En historie vi derimot ikke ønsker gjentagelse av er store epidemier forårsaket av influensaviruset. Det forrige århundre var det hele tre slike store epidemier i Norge og i verden. Den mest kjente er kanskje «Spanskesyken» i 1918, hvor en variant av influensaviruset gjorde at nesten 30 millioner mennesker verden over omkom. Hundre år etter denne epidemien har vi langt mer kunnskap om hvordan vi kan forhindre smitte mellom mennesker, fra dyr og fra mat. Dessuten har vi nå et ganske effektivt våpen som hver enkelt kan velge å bruke i kampen mot viruset; nemlig vaksinen!

Én for alle, alle for én! Det lønner seg for hele befolkningen dersom folk som er i risikogrupper, eller omgås dem ofte, vaksinerer seg hvert år. Eldre over 65 år, gravide og folk som av annen grunn har nedsatt immunforsvar bør vaksinere seg for å unngå å bli syk selv. Andre som tar vaksinen vil bidra til å stoppe viruset fra å nå frem til de mest sårbare.  Eksempel på slike grupper er helsepersonell, pårørende som lever sammen med pasienter med nedsatt immunforsvar eller folk som jobber med dyr som skal bli mat.

Har du allerede fått kjenne på muskelsmerter, og følt at feberen stiger, eller lurer du på noe annet?

Ta kontakt!