Haldensvassdraget i våre hjerter i Strømsfoss

Strømsfoss-Bente og Tom

 Velkommen til en kunstutstilling som hyller Haldenvassdraget. Den åpner 7.juni i Strømsfoss Mølle og varer i 14 dager. 

Bak utstillingen står Bente Flote-Hansen og Tom Paulsen. Begge har atelier i Galleri & Atelier Art To Be i Tomter. 

Vernissage

De beskriver utstillingen slik:

En kunstutstilling med opplevelser og inntrykk fra en svunnen barndom og et langt båtliv i vassdraget.

Samlingen med bilder vil bli vist i Strømsfoss Mølle fra 7.-18. juni. Selve vernissagen holdes på lørdag 10. juni fra kl. 12 og utover dagen, men det blir mulig å se utstillingen helt fra den 7. juni.

I pressemeldingen forteller de to kunstnerne om bakgrunnen for sin fascinasjon over Haldenvassdraget: 

Bente Flote-Hansen

Bente, født i 1954, trådde sine barnesko i Heenvika i Rødenes, høyt og fritt med flott utsikt over den vakre Rødenessjøen. Her var det sommer når DS Turisten tøffet nordover eller sørover i vassdraget.  En riktig stasbåt for øvrig. Bente følte seg rent royal da hun som lita jente fikk lov å komme inn på denne flotte hvite dampbåten og titte på de vakre røde veloursetene innenfor, det var helt kongelig!
Straks isen var gått fraktet de grå lensebåtene med seg tømmer nedover i vassdraget. De beveget seg saaaakte.

Tømmereventyret startet lenge før dette.  Inne i skogen holdt tømmerhoggerne til, og den gangen var det flotte dølagamper som måtte ta jobben med å frakte tømmeret ut på isen.  Snille tømmerkjørere  lot den lille hestegærne jenta få lov å sitte på lasset når de store gampene slet seg dampende frem gjennom snøen med sine tømmerlass. 

Senere ble hun også med og så på fløterne som balanserte på tømmerstokker og ordnet tømmeret slik at det kunne fraktes nedover i vassdraget. I Heenvika var det ikke stort mer å finne på enn å leke i skogen eller besøke nabogården og få sitte på fanget til bonden i peisgrua, eller besøke andre snille naboer.  Men Heenvika hadde også en nydelig badestrand i gamle dager, hvor mye tid ble tilbrakt og de første svømmetakene ble tatt.  Noen ganger ble man med venner på tokt til Haraldsøya, en øy man nærmest kunne gå tørrskodd over til om det var lavvann. Rundt vika var det bare deilige sandstrender.

På vinteren dro man på kirketur over isen til Rødenes kirke, den islagte sjøen skapte nye reisemuligheter og kortere avstander.  Isen skapte også et sosialt liv. Når arbeidsfolket hadde fri, møttes man på isen med pilkeutstyr og dro opp abbor og gjedde.
Kroksund var et spennende sted, der var det butikk, mølle, en snill gammel mann (Ole Engen) som spikket ekorn av tre til den lille jenta, posthus og det gikk kabelferge over til vestsiden.  

Ikke så mange bilene kom over om gangen, og ikke gikk det fort.  På den andre siden, mot Rakkestadvika, gikk det en smal og svingete vei langs sjøen gjennom skogen. Noen ganger var den rett og slett nesten ikke farbar når vannet steg og vasket ut veien.
Ungdommene trakk gjerne mot sjøen, med St. Hans feiringer langs sjøens bredder, og ungdomssamlinger på Tjuvholmen ved kirka. Enda en badestrand, veldig langgrunn, men deilig når man omsider klarte å komme seg ut til svømmedybde.
Eller så var man kanskje på tjuvkrepsing i Skirfossen, uhuuu…. Man kunne dø av skrekk når man hørte stemmer i mørket og stupte inn i buskaset for ikke å bli avslørt!  Eller man var på venninnebesøk til Sætra hvor familien eide Sæterøya. Det ble noen turer hit også.
Far kjøpte sin første bil på Skulerud, en VW boble med liten vindusglugg bak og retningsvisere som spratt ut når man gjorde tegn til å skulle svinge. 

På Skulerud gikk også Tertitten, en søt liten togbane. For ei lita jente fra langt utpå landet syntes også Skulerud å være på grensen til en by! 
Men «hovedstaden» var Ørje, for ei lita jente fra tjukkeste landsbygda, var dette virkelig som en storby å regne! Det var spennende å besøke den gamle apotekergården med alle de flotte hvite krukkene og de brune flaskene, postbanken hvor man fikk egen bankbok og satte inn sine sparepenger, butikker og sluser. Her var det et yrende liv i motsetning til Heenvika.

Tom Paulsen

Tom, født i 1952, førstemann som hadde båtplass ved Skulerud brygge, lenge før bryggeanlegget ble etablert. Han bygde en hytte oppe i Hølandselva, som ble et fint utgangspunkt for turer i vassdraget. Den gang hadde han en 14’ jolle med motor. Man kom da ut på vannet, og det var det viktigste. Senere ble det større båt, den brant sågar opp utenfor brygga på Skulerud! Et lite uhell med kokeapparatet forårsaket dette. Så ble det en enda større båt, en snekke med maxfart 7 knop. 

Den tøffer fortsatt i vassdraget. Traust og god. Men før den tiden brukte Tom og ta med seg sønnene sine på turer i kano med start fra Skjervangen og helt ned til Brekke sluser. 
Ingen ting er som stillheten og freden i dette vassdraget.  La du deg til for natten i en vik, var denne vika din. Ingen andre torde å forstyrre freden i denne vika når det lå en båt der!

Tom kjenner omtrent hver stein i vassdraget.  Ingen ting var som å våkne en tåkete og duggvåt morgen i båten når beveren svømte over vannet, eller en elg, eller en mår. Fantastisk deilig å kunne være tilskuer. Hadde man lyst på et bad var det ikke nødvendig å bruke badetøy. Bare skogens dyr var vitne til skaperverket.

Det ble mange turer gjennom slusene, helt ned til Tistedalen.  Underveis ble det strandhogg til utallige mange flotte steder, som Grønnvika, Skirfoss, Strømsfoss, Lagunen, Løvøya og Krappeto for å nevne noen få steder. Hele vassdraget byr jo på mange fantastiske viker, øyer og holmer hvor man lett kan slå leir til neste morgen.  Noen ganger ble båten løftet over til Dalslands kanal for en sommerferie, men man vendte alltid tilbake til det fredelige Haldensvassdraget.

Felles lidenskap
 


Mange år senere krysset to spor hverandre. To som hadde brukt vassdraget på hver sin måte, to som hadde vært rundt hverandre et langt liv uten å vite om hverandre.  Bente og Tom som begge var skilte etter lange samliv på hver sin side, fant tonen sammen og oppdaget en felles lidenskap for både Haldensvassdraget og for kunstmaling.  

Heretter bruker de vassdraget sammen.  Staffelier, maletuber, skisseblokker og det som trengs blir med på båtturene.  Mange fotoer blir knipset med tanke på at inntrykket en gang skal festes til lerretet.
 
Begge har laget mange malerier og pasteller fra sin turer i vassdraget. 

-Nå vender vi tilbake og gleder oss til 14 dager i denne perlen av et sted i Haldensvassdraget!
 
Utstillingen vil være åpen hver dag fra kl 12-18 i tiden 7.-18. juni!

Tips ein ven Skriv ut