Dato: Tirsdag 22. mars kl 19-21
Sted: Kulturscenen, Fossbyåsen 69, Aremark

Agenda

  1. Presentasjonsrunde
  2. Formålet med møtet, Martin Andreasson, NND
  3. Prosjekt lokalisering, Elisabeth Gammelsæter, NND
  4. Hvorfor Sommerro og veien videre? Roar Bjøntegaard, NND
  5. Hvordan ønsker interessenter i Aremark at den videre dialogen skal foregå? 
  6. Andre saker/Eventuelt 

Referat:

Formålet med møtet, Martin Andreasson, NND
Det har vært gjennomført folkemøte i Aremark i fjor høst, NND har også møtt formannskapet i Aremark. Dette er det første medvirkningsmøtet. NND ønsker innspill fra lokalbefolkningen til de saker som presenteres i kveld, og også innspill om hvilken form det ønskes på medvirkning. Erfaringer fra søsterorganisasjoner i andre land legges til grunn for NNDs arbeid. Deponering/lagring av atomavfall høres krevende ut, og utløser gjerne sterke følelser. Etablering av slike anlegg krever god dialog, og NND søker løsninger med folkelig støtte.  

Prosjekt lokalisering, Elisabeth Gammelsæter, NND
Elisabeth presenterte sitt prosjekt, hun har mandat for to år. Hun er hovedkontakt for interessentene i Aremark. Det ble presentert at NND skal gjennom en krevende prosess, der staten stiller strenge krav bl.a. til sikkerhet. Det er i første omgang midlertidig lager med en levetid på minst 50 år som en søker lokalisert f.eks. i Aremark. Det ble vist til samarbeidsavtale med Aremark kommune, der samarbeidet er basert på frivillighet, åpenhet og bred medvirkning og der NND dekker kostnadene. Det er etablert et samarbeidsprosjekt om å bygge kunnskap, der kommunen skal medvirke i å vurdere lokalisering og der det skal legges til rette for kompetanseheving. Hvis en ikke rydder opp nå, vil våre barn og barnebarn måtte rydde opp, det koster store summer hver dag, og vi har i utgangspunktet ikke lov til å eksportere avfallet. NND ønsker gode og bærekraftige løsninger, men avklaringer i prosessen kan forventes å ta tid. Det er heller ikke all informasjon som NND kan våre åpen om, spesielt ikke når det gjelder sikkerhet.

Hvorfor Sommerro og veien videre? Roar Bjøntegaard, NND
Roar orienterte om de utredninger som er gjennomført. Det er nå besluttet at Statsbygg skal involveres. Det trengs flere typer lager og deponi på til sammen 30-50 dekar. Han viste skisser for dette, inkludert for materiale som har så lav radioaktivitet at det er under deponeringsgrensen, og som NND håper at ikke trenger deponeres, men det er satt av plass også til dette. 

Arealet har en svak helling mot Haldenvassdraget, det er satt av en hensynssone for dette, og det innføres avbøtende tiltak mot avrenning.  Slik avrenning vil ikke forekomme. Roar presiserte også at et ev. anlegg på Sommerro vil tåle jordskjelv, styrtregn, det planlegges slik at terrorisme ikke blir mulig osv.

Det har vært gjennomført alternativvurderinger etter 46 sektorspesifikke kriterier. Det ble presentert i større detalj hvilke kriterier som var valgt for opplevd og faktisk helse og sikkerhetsrisiko. Rokke og Aremark scorer godt på dette i hovedsak fordi det ligger langt unna bebyggelse, nærhet til folk vektlegges høyt. 

Det kom spørsmål knyttet til det som ev. skal lagres på Sommerro, om dette alt er ferdig pakket fra der det tas ut. Det er snakk om 2-4 lastebiler i uka. Det ble bekreftet fra NND at dette er trygt pakket inn når det transporteres inn og lagres. Det vil være null stråling fra materialet. Dette overvåkes nøye og følges opp, det vil ikke være mulig med avrenning heller.

Statens prosjektmodell krever ulike strategier for gjennomføring avhengig av om samlet investering er høyere eller lavere enn 1 mrd kr. NND har lagt til grunn at den samlede summen vil være godt under 1 mrd. kr. NND har nå fått foreløpige signaler om at en trolig/muligens likevel må legge den mer kompliserte modellen som er beregnet for investeringer over 1. mrd. kr. Dette vil trolig bety en forsinkelse på 3 år.

NND håper at de tidligst mulig kan velge lokasjon, blant annet grunnet kostnader. Det fins 
likevel grunner til at det kan være hensiktsmessig å ha flere parallelle alternativer. Kravene om sikkerhetsstudier bremser framdrift i reguleringsprosessen.  Rokke vs Aremark er rangert veldig likt.

Det ble stilt spørsmål om Aremark kommune er forberedt på en slik komplisert vurdering. Det ble fra NND henvist til forskrift om konsekvensanlyser, der noen spesielle tiltak skal gis spesiell vurdering, f.eks. gruver, atomanlegg, osv. Direktoratet for strålevern og atomsikkert (DSA) er reguleringsmyndighet for de nukleære sidene i reguleringsplanen. Likevel trenger kommunene spesialkompetanse, NND vil dekke kostnader til dette.

Hva med stråling? Det som står i beholderne er godt skjermet. Når det tas ut fra der det er pakkes det godt i tønner – etterpå er strålingen så lav at det kan inspiseres uten verneutstyr.

Det jobbes også politisk med å åpne en mulighet for å finne plass til norsk avfall i Sverige. Svenskene har 6 km underjordisk tunnel og vårt avfall trenger 6 m av dette. I utgangspunktet er likevel eksport forbudt.  

Når det gjelde permanent deponi venter NND på et oppdrag for å sette i gang arbeidet med dette. I mellomtiden er mangelen på midlertid lager en flaskehals. Så lenge en ikke gjør noe så koster det 1 mill.  kr pr dag. Grunnet tilgang på kompetanse og kort transport kombinert med geologisk hensiktsmessige forhold er det lurt å se etter steder nær Halden.

Det ble stilt spørsmål om arbeidsplasser. NND anslår behov for grovt sett til vakt og sikting 20-21 personer og tilsvarende knyttet til lager.  Disse må forstå radioaktivitet da de vil være ansvarlige for målinger. Studsvik i Sverige har bygd sitt lager på under 1 år.  
 
NND ønsker en åpen og transparent prosess. Ikke alle er invitert til dette møtet, det er de som er aktive i ulike organisasjoner som er invitert.  De som er bekymret har da ikke fått høre det som blir sagt her. Det er også en del i Aremark som strever, det er viktig å forstå deres behov. 

Hvordan ønsker interessenter i Aremark at den videre dialogen skal foregå?
Noen organisasjoner har valgt å ikke komme. Noen har flere hatter, det bør også være mulig å bare være seg selv uten organisasjonshatt. Det ble vist til sms-utsendelse fra kommunen, men kommunen var usikker på om det kan brukes for møter om dette. Det kan legges info på infoskjerm.

Det ble foreslått å ha et møte om grunnleggende strålevern og nukleære forhold, hvordan henger dette sammen.

Det be foreslått felles møte med nasjonale miljøorganisasjoner.

Det ble diskutert økonomiske ringvirkninger. Dette kan slå begge veier, både økte muligheter for leverandører samt flere innbyggere som går i butikken, mens andre kan vurdere å flytte fra kommunen. Dette vil bli beskrevet nøye i konsekvensvurdering.  Det ble diskutert om at jobbene kan gå til beboere i andre kommuner, noe som får negative skatteeffekt. Både Halden og Lillestrøm som er atomkommuner i dag har befolkningsvekst. Halden kommune profilerer sitt arbeid med dekommisjonering som et demokratiprosjekt.

NND kommer gjerne tilbake om ikke for lenge, det ble i møtet sagt etter sommeren, men i etterkant har NND vurdert at dette like gjerne kan skje på denne siden av sommeren.

Andre saker/Eventuelt
Ingen saker.