Ordningen gjelder både ektefeller, samboere, foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn og andre frivillige omsorgsgivere.

Omsorgslønn er ikke en rett på lik linje med andre helse- og omsorgstjenester og det er et noe større rom for kommunalt skjønn når det gjelder omsorgslønn enn ved andre tjenester. Kommunen har plikt til å ha en ordning med omsorgslønn og ha avsatt midler i budsjettet til formålet.

Når kommunen skal vurdere om omsorgslønn skal tilbys, er det mange momenter å ta hensyn til:

  • Om omsorgsarbeidet er særlig tyngende
  • Om omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver
  • Om omsorg fra søkeren (pårørende) er det beste for den som trenger hjelp
  • Kommunens ressurser

Kriterier

Du må ha et særlig tyngende omsorgsarbeid. Momenter som kan tas i betraktning, er:

  • om du arbeider mange timer pr. måned med omsorgsarbeid
  • om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig 
  • om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen
  • om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på fritid 

Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke om omsorgslønn. Både omsorgsyter og den hjelpetrengende selv kan søke om omsorgslønn.

Avlastning

De som har særlig krevende omsorgsoppgaver for nære pårørende i eget hjem, kan søke om avlastning fra oppgavene enten når behovet er der eller til mer fastsatte tidspunkt/ perioder.

  • Avlastningen skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter.
  • For voksne og eldre omsorgsmottakere gis avlastningen ved Fosykollen sykehjem.
  • For yngre omsorgsmottaker gis avlastningen i private hjem eller ved avlastningsinstitusjon som er egnet for dette.

Hva koster det?

Et viktig prinsipp ved tjenesten avlastning er at den ikke skal være belastende for den som mottar avlastningen eller den som har omsorgsbehovet. De belastes heller ikke økonomisk for avlastningen. 

Saksbehandling

  • Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket.
  • Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.
  • Kommunen plikter å sørge for denne tjenesten. Det vil si at kommunen må bevilge midler til omsorgslønn på budsjettet. På den annen side vil den enkelte omsorgsyter ikke ha noen automatisk rett på å få omsorgslønn.
  • Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke om plass i sykehjem, eller du kan be andre hjelpe deg hvis du har behov for det. Hvis en annen søker på vegne av deg, må vedkommende ha fullmakt. Skjema finner du under skjemaer nederst på siden. 
  • Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan behandles innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.

Klagemulighet

  • Både omsorgsyter og den hjelpetrengende kan klage på avgjørelsen. Det må klages innen en frist på tre uker fra du mottok vedtaket.
  • Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen.
  • Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.